Jeg ble født i Skedsmo, men flyttet allerede ved 3-års alder til Auli, den gang et nyetablert byggefelt som ligger omtrent midt mellom Sørumsand og Årnes på Romerike. Her har jeg tilbrakt hele min oppvekst.
Hesteinteressen min er nok medfødt, for så langt tilbake som jeg kan huske har hester vært min store lidenskap. Min første ordentlige rideleksjon fikk jeg av Fritz Grønvold som var ridelærer på Dragonrud som ligger på Årnes. Da var jeg rundt 8 år gammel. Her red jeg i rideskolen i mange år, og fortsatte som elev for svenske Anna Dyrendahl da hun tok over etter Fritz. Parallelt med dette trålte jeg og min barndoms bestevenninne May Vigdis Andersen (endte som eier av hesten Atlet, som hun selv utdannet og konkurrerte med opp til Intermediaire), nærområdene for alt som var av hest. Dette førte oss til Kjærnsmo gård, hvor Agnes og Per Melby drev et lite oppdrett av New Forester. Her fikk vi utfolde oss mer eller mindre fritt på gårdens ponnier, og jeg er svært takknemlig for alle årene May og jeg fikk disponere ponniene som om de skulle vært våre egne. Paul Henrik Ring på Brandstorp gård på Haga må også nevnes. Han lot meg få ri New Forest avlshingstene sine Probus og Ballerino, og solgte meg senere hesten Polux fra eget oppdrett.
Min første egne hest kjøpte jeg da jeg var i begynnelsen av 20-årene. Det var den tidligere hesten til Anna Dyrendahl, oldenburgerhoppen Stridsvagnen. Til daglig kalt Stridis eller Astrid. Anna fortalte meg en gang at navnet kom som en følge av at hun som unghest jevnet alt som kom i veien for henne med jorden om hun kom løs. Astrid var av den gammeldagse typen oldenburger. Stor og tung, med høver så store som bøtter. Det er ikke så vanskelig å forestille seg at hun var i stand til og pløye igjennom det meste. Dette var forøvrig kun når hun kom løs på egenhånd, ellers var hun svært kjærlig og snill som dagen var lang. Rundt tidspunktet hvor jeg kjøpte Astrid ble Ridesenteret på Nes fredigstilt, og Kjersti Wigen begynte der som daglig leder. Jeg begynte å ri jevnlig for Kjersti, og kjøpte etter hvert fullblodshesten Port Lewis. Etter ham fulgte den danske halvblodsvallaken La Callas e. Weinbrand u. Haltera som jeg konkurrerte t.o.m MB dressur med, og siden vallaken Polux som jeg allerede har nevnt. Polux var e. Arkedin u. Alice. En svært trivelig og ukomplisert hest på alle måter. Jeg kjøpte ham som 7-åring, og utdannet og konkurrerte ham t.o.m. MB-nivå. Med Polux startet jeg blant annet KM- lag -94 og NM-lag -94 og -95. Tilfeldigheter gjorde det til at jeg i -94 kjøpte den 4-årige lipizzanerhingsten Maestoso 1-XVII Balaton e. Maestoso XXIX-43 Zoltaan u. Tulipan V-1 Kanca. I -95 kvalifiserte jeg meg og deltok på unghestcup med ham. Parallelt med dressurutdanningen, tok jeg imot hopper til naturlig bedekning. Balaton utdannet og konkurrerte jeg med t.o.m. MB-nivå med, men jeg lykkes å lære ham enkelte øvelser opp til Intermediaire, og han piaffet også ganske bra etter hvert. Balaton åpnet i tillegg mulighetene for meg til å få delta på en rekke morsomme arrangementer som blant annet Hest -96 og -98 på Hellerudsletta, Jakt- og fiskedagene på Elverum, åpning av Reidun Bjørnstads ridesenter i Brumunddal og innsamlingsaksjon for lipizzaneren under Oslo Horseshow i -98. Sistnevnte utløste et helt ras av artikler i lokalaviser og omtale i Norsk Rikstoto som sto for innsamlingsaksjonen. Videre har han vært avbildet 2 ganger i Roger Svalsrød og V75 Rikstotos hestesportskalender, Vera Gjersøes hestekalender og i hennes bok Husdyrliv. Et av hennes bilder av ham er også benyttet som forside på Felleskjøpets Championfôrkatalog. Det har også vært bilder og artikler i bladet Wendy, Våre Kjæledyr og Hestesport m.m.
En periode mens jeg hadde Polux og Balaton bodde jeg i Aurskog, og hadde travtreneren Trine Berger som nærmeste nabo. Hun engasjerte meg som tilrider av hennes travere, da hun var av den oppfatning at de presterte bedre i løp når de ble trent under rytter innimellom. I tillegg kjørte jeg også hestene hennes, og jobbet på samme måte for travtrener Erik Killingmo i Blaker og travtrener Rune Sørensen i Nittedal. I samme periode red jeg også galopphesten Big Band Beat for eierne Kay Dalane og Kjetil Edvardsen. Jeg var så heldig å få bli med og se ham vinne et løp i Krefeld i Tyskland under jockey Tony Frick. Tony lot meg få gå banen sammen med ham, og en ting er sikkert. Jeg forstår ikke hvordan noen tør å starte steeplechaseløp!
I -96 flyttet jeg til Rena. Før jeg fikk bygget ferdig stallen hjemme, hadde jeg Balaton stående på Prestegården i Elverum. Her ble jeg på forespørsel engasjert som instruktør. Selv reiste jeg til Atlungstad i Ottestad for å trene for den danske berideren Kim Refstrup og til Lillehammer for å ri for berideren Cathrine Steen som på det tidspunktet jobbet som daglig leder ved Birkebeineren Hestesenter. En periode hadde jeg også den AB kårede svenske avlshingsten Madrigal for hans eier Tone Kvæken. Madrigal var en velutdannet og flott læremester som tok meg et hakk videre inn i piaffen, passagen og seriebyttenes vidunderlige verden. På stallen hjemme tok jeg imot hester til tilridning og innridning, og bedrev en del undervisning også hjemme. Foruten dette kom det stadig noen hopper til bedekning i sommerhalvåret.
I 2000 flyttet jeg til Enebakk hvor jeg leide bolig av galopptreneren Knut Arnesen. Her red jeg noen av hans galopphester, og har mange minnerike opplevelser fra Øvrevoll.
I 2001 flyttet jeg til Oslo, og kjøpte den tyske Grand Prix vallaken Florentiner e. Francisco I u. Diva av Hartmut Lammers som jeg også trente for. Balaton solgte jeg. Florentiner ble etter hvert stående på Ellingsrud hvor jeg trente for Jan Schöneman. Dessverre rakk jeg ikke å starte høyere enn Prix St. Georg med ham før han pådro seg en skade og måtte avlives, men jeg fikk uansett trent på øvelsene som inngår i Grand Prix, og han ga meg en fantastisk fin læreperiode. Han var en unik hest på alle måter. Langbent, (ca. 1,80 på manken), høyreist og elegant, og selv om han var en godt voksen hest da jeg kjøpte ham, var han leken og glad som en ungfole, og elsket å vise seg frem.
I 2004 kontaktet min gode venninne Anita G. Nilsen meg og spurte meg om jeg kunne tenke meg å hjelpe henne med hennes unghest, den danske varmblodshoppen Sassicaia-W e. Schwadroneur u. Raphaella-W, og det ble starten på et eventyrlig samarbeid. Sassicaia var fra før av beste unghest i Agder -02 og -03 og vant også landsfinalen dette året. I -04 viste jeg henne for Anita, og hun ble årets gangartshest i 3-årstesten. I -05 red jeg henne i 4-årscupen, og deltok på kvalitetsbedømmelsen. I -06 deltok jeg på flere unghestsamlinger og fikk ri for den danske landslagsrytteren og treneren Jon Pedersen og Andreas Helgestrand som de fleste vel kjenner. I 2006 kvalifiserte jeg meg, og deltok i unghest-VM i Verden/Tyskland. Mette Njøten som skulle representere Norge med sin hest Helios i 6-årsklassen i Verden, tok meg med til Gränsbo Stuteri, hvor Rose Mathisen og Per Runeson holder til. Her fikk jeg kyndig undervisning av Rose den siste uken før unghest-VM. Senere dette året deltok jeg i Breedersfinalen for 5-åringer her hjemme. I -06 ble jeg gravid, og Sassicaia ble året etter bedekket med Rose og Pers tyske hingst Figaro R 1085 e. Friendship u. Florida. I mars -08 nedkom Sassicaia med hoppeføllet LR’s Fragolina som kvalifiserte seg og deltok på eliteskuet samme år. Sassicaia er nå i mitt eie, og -09 er året hvor jeg endelig skal ut å starte igjen. Et ankelbrudd har imidlertid satt en stopper for det, men sesongen er ikke over ennå………..